Dustin Hudson
0 
3388
154
Hver internettbruker i disse dager må ha kommet over begrepene IPv4 og IPv6. Du har kanskje hørt folk si at IPv6 er bedre enn IPv4 og det er fremtiden. Men hva står egentlig begrepene IPv4 og IPv6 for, og hva er det som gjør den siste overlegen? Hvis du er forvirret av de samme spørsmålene, må du lese videre, mens vi diskuterer IPv4 vs IPv6, og se bedre på Internet Protocols verden. Men først, la oss diskutere hva som er Internett-protokoller.
Hva er IP?
De Internett-protokoll eller IP er den viktigste kommunikasjonsprotokollen innen feltet Internet Protocol for videresending av datagrammer over nettverksgrensene. Internet Protocol har en rutefunksjon som muliggjør internettverk mellom forskjellige enheter over hele kloden, og effektivt etablerer nettverket vi kaller internett. IP-en er ansvarlig for adressering av verter, innkapsling av data i datagrammer og ruting av datagrammer fra en kildevert til en destinasjonsvert over ett eller flere IP-nettverk. I Lehman-termer inneholder IP sett med regler og retningslinjer som må følges mens du overfører data over noe nettverksspekter.
IPv4 vs IPv6: Hva betyr de?
Internet Protocol Version 4 (IPv4) er den fjerde versjonen av Internet Protocol (IP). Den ble opprinnelig distribuert for produksjon i ARPANET i 1983 og har siden vokst til å rute mesteparten av Internett-trafikken i dag. IPv4 er en tilkoblingsfri protokoll som implementeres i nettverk som benytter seg av pakkebytte. Den fungerer på den beste innsatsleveringsmodellen, noe som betyr at de får uspesifisert variabel bithastighet og leveringstid, avhengig av gjeldende trafikkbelastning. Det garanterer ikke levering, og sikrer heller ikke riktig sekvensering eller unngå duplikatlevering. 
IPv4 Header Format
Internet Protocol Version 6 (IPv6) er den siste versjonen av Internet Protocol og den trinnvise oppdateringen til IPv4. I hovedsak er IPv6 en Internet Layer-protokoll for pakkeomkoblet internettarbeid og gir en end-to-end datagram-overføring over flere IP-nettverk, og følger nøye designprinsippene utviklet i den forrige versjonen av protokollen. IPv6 ble først formelt beskrevet i internettstandarddokumentet RFC 2460, publisert i desember 1998, men har begynt å eksistere på enheter siden slutten av 2006. 
IPv6 Header Format
IPv4 vs IPv6: Detaljerte forskjeller
| IPv4 | IPv6 | |
|---|---|---|
| Adresse | 32 biter (4 byte) 12: 34: 56: 78 | 128 bits (16 byte) |
| Eksempel | 12: 34: 56: 78 | 1234: 5678: 9abc: def0: 1234: 5678: 9abc: def0 |
| Pakkestørrelse | 576 byte kreves, fragmentering valgfritt | 1280 byte kreves uten fragmentering |
| Pakkefragmentering | Rutere og sender verter | Sender verter |
| Pakkeoverskrift | Identifiserer ikke pakkestrøm for QoS-håndtering Inkluderer sjekksum Inkluderer opsjoner opptil 40 byte | Inneholder Flow Label-felt som spesifiserer pakkestrøm for QoS-håndtering Inkluderer ikke sjekksum Utvidelsesoverskrifter som brukes for valgfri data |
| DNS-poster | Adresse (A) poster, kartlegger vertsnavn Pointer (PTR) poster, IN-ADDR.ARPA DNS-domene | Adresse (AAAA) poster, kartlegger vertsnavn Pointer (PTR) poster, IP6.ARPA DNS-domene |
| Adressekonfigurasjon | Manuell eller via DHCP | Stateless address autoconfiguration (SLAAC) bruker Internet Control Message Protocol versjon 6 (ICMPv6) eller DHCPv6 |
| IP til MAC-oppløsning | sendte ARP | Multicast Nabo-oppfordring |
| Lokal ledelse av undernettgrupper | Internet Group Management Protocol (IGMP) | Multicast Listener Discovery (MLD) |
| Kringkaste | Ja | Nei |
| Multicast | Ja | Ja |
| IPSec | valgfritt, eksternt | nødvendig |
Hvorfor behovet for IPv6?
IPv4 bruker bare 32 biter for sine internettadresser. Hva dette egentlig betyr er at IPv4 kan støtte opp til 2 ^ 32 IP-adresser totalt, som kontoer til 4294967296 (4,29 milliarder). Selv om dette ser ut til å være et stort antall, overstiger antatt enheter som kobler seg til internett over 20 milliarder kroner, og antallet ser ut til å vokse dag for dag. Som sådan trenger IP-adressen til alle enheter å være spesifikk og unik, og med det økende antall brukere, har vi tom for IPv4-adresser.
IPv6 bruker derimot 128-biters internettadresser. Dette betyr at protokollen kan støtte opptil 2 ^ 128 IP-adresser totalt, noe som grovt sett viser seg å være 340.282.366.920.938.000.000.000.000.000.000.000.000 (Tre hundre førti undekillioner, to hundre åttitusen desillion, tre hundre sekstisekseksillion, ni hundre tjueoktillioner, ni hundre trettifem septillioner) (ja, det stemmer!). I hovedsak er IPv6-standarden mer enn nok til å holde Internett i drift i veldig, veldig lang tid.
Fordelene med IPv6
IPv6, sammen med økende antall tilgjengelige adresser, kommer med tillegg fordeler. Ved hjelp av IPv6 er behovet for nettverksadresse-oversettelse (NAT) blitt utryddet, som tidligere ble brukt til å spare globale tildelinger av adresserom på grunn av mangel på IPv4-adresser. I tillegg er IPv6 også fjerner muligheten for private adressekollisjoner, sammen med bedre multicast-ruting.
Sammenlignet med IPv4-standardene, har IPv6 et enklere toppformat, som gir enklere og mer effektiv ruting. Det fører også til et økning i kvaliteten på tjenesten (QoS), også referert til som "flytmerking". For ikke å glemme, IPv6 har sin egen innebygde autentiserings- og personvernstøtte og har fleksible alternativer med støtte for utvidelser. Generelt sett gir IPv6 enklere administrasjon, og tar farvel med Dynamic Host Configuration Protocol (DHCP).
IPv4 til IPv6: Bryteren
Uttømming av IPv4 hadde blitt spådd for mange år siden. I 1993 ble Classless Inter-Domain Routing (CIDR) introdusert, som senere ble erstattet med den omfattende bruken av Network Address Translation (NAT). Mens begge metodene fungerte, var de ikke annet enn midlertidige midler til å utsette utmattelsen av IPv4-adressen. I hovedsak er overgangen til IPv6 nødvendig, men fremdriften har vært langsom. For å lage bryteren, programvaren og rutere krever endringer for å støtte det mer avanserte nettverket, som vil ta tid og penger. 
IPv6-tidslinje: økning i antall enheter som tar i bruk IPv6-standardene
Fra og med 2014, IPv4 hadde fortsatt mer enn 99% av verdensomspennende Internett-trafikk. Til tross for et tiår lang utviklings- og implementeringshistorie som en Standard Track-protokoll, øker den generelle implementeringen av IPv6 sakte over hele verden. Fra 22. juli 2017 nådde andelen brukere som nådde Google-tjenester med IPv6 20,1% for første gang, og vokste til rundt 7,2% per år, selv om de varierer veldig etter region. Mens enheter tar i bruk IPv6-standardene, vil antall nettverksleverandører som bytter til IPv6 er fremdeles ganske lavt. I mellomtiden kjører IPv4 og IPv6 effektivt som parallelle nettverk, men utveksling av data mellom disse protokollene krever spesielle gateways.
SE OGSÅ: Hva er Dark Web og hvordan du får tilgang til det?
IPv4 vs IPv6: Den uunngåelige endringen
Mangelen på IPv4-adresser er her, men heldigvis har vi IPv6. Med 2 ^ 32 adresser (jeg skal ikke sitere det nøyaktige tallet igjen), bør IPv6-standarden lett stå tidens prøve. Alle de nyeste enhetene har IPv6 som standard, og selv om du ikke har lagt merke til det, er sjansen stor for at du allerede har gått over til IPv6. Bytte til IPv6 er nødvendig og uunngåelig, en du snart vil gjøre. Eller, for å være ærlig, med tanke på at enhetene rundt deg og din ISP allerede har byttet til den, vil du også bytte.
Så det er alt det som er for diskusjonen om IPv4 vs IPv6. Fortell oss tankene dine om den neste store tingen i verden av Internet Protocol i kommentarfeltet nedenfor.